Den dårligste prosenten blant norske aksjeselskaper har tredoblet misligholdet på ett år. De vil stå for neste konkursbølge, sier Lindorff Decision til Finansavisen torsdag 14. januar.

Lindorff Decision har hentet ut informasjon om norske aksjeselskaper som ikke gjør opp for seg, og funnet at de svakeste betalerne hadde en oppsiktsvekkende dårlig utvikling i fjor: én prosent av selskapene stod for halvparten av alt misligholdet, og hadde ved utgangen av fjerde kvartal ubetalte regninger på til sammen 900 millioner kroner. Dette tilsvarer en tredobling mot samme periode i 2008.
- Disse leverandørkredittene er pill råtne, sier Neby til Finansavisen.

Vil ramme flere
Lindorff trodde mange av disse selskapene ville gå konkurs i løpet av fjoråret, men lave renter og tegn til høyere etterspørsel har utsatt denne prosessen.
- Det bygger seg opp en boble - jo større den vokser seg, jo større blir smellen. Disse dårlige selskapene vil stå for neste konkursbølge, og den vil ramme også de gode selskapene som gir dem kreditt, forklarer Neby.

Konkursboom
I fjor gikk rekordmange norske aksjeselskaper konkurs. En økning på 36 prosent fra 2008 sendte 4.461 ASer ut av Brønnøysundregistrene. Majoriteten av norske aksjeselskaper er riktignok solide, men analysesjef Staib kommer allikevel med en tankevekker: faren for konkurs blant de dårligste selskapene, kombinert med at antall betalingsanmerkninger doblet seg i løpet av fjoråret, gjør at det er viktigere enn noen sinne å overvåke kundene sine.

Blinkende varsellampe
- Hvis du ikke har fått betaling av kundene dine innen 60 dager, bør varsellampene begynne å lyse, mener Neby.

Han sier videre at det er vanlig å ha en kredittid på opptil 30 dager. Går det over 90 dager har ikke kunden til hensikt å betale i det hele tatt.
- Det burde vært mye mer cash on delivery. Da hadde ikke så mye leverandørgjeld gått tapt, slår Neby fast.

Dårlig moral
De dårligste betalerne i AS-Norge domineres av selskaper innen varehandel, bygg og anlegg, samt hotell og restaurantbransjen. Som tidligere er det i Nordland og indre østland det syndes mest mot kreditorene.
- Årsaken kan være en kombinasjon av næringsstruktur, at selskaper i disse områdene ikke får ta del i oljerikdommens ringvirkninger, og betalingsmoral. Til sammen gir det dårlig betalingsevne og - vilje, avslutter Neby til Finansavisen.